På lørdag hadde Svea sin første tur på fjellet. Turen gikk til Kvamskogen, ca 1 t kjøring utenfor Bergen. Målet for turen var å være med lavinegruppen i NRH på trening.
Etter å ha forsovet oss pittelitt kom vi nesten tidsnok til møteplassen. På med skiene og oppover i lien gikk vi. Svea virket storfornøyd over å komme ut og snø var visst bare gøy. Hun leker veldig fint med de andre hundene, er trygg, sosial og glad.
Vi var på forhånd veldig spent på hvordan pelsen ville ta til seg snøen. Når vi kom opp på barfjellet så vi at Svea hadde fått store snøballer i pelsen - spesielt på bena. Det var ingenting annet å gjøre enn å stoppe opp og plukke snøen ut av pelsen. Vi tok på Svea en Hurrta-drakt som vi håpet skulle hjelpe henne og holde henne varm.
På plassen der vi skulle trene blåste det en god del. For å holde Svea varm, gravde vi en snøhule til henne. Prinsippet er det samme som for snøhuler for mennesker - man kommer ut av vinden og kroppsvarmen lunker på luften inne i hulen. Om Svea likte å være der inne skal være usagt - men uten hulen hadde hun nok vært langt mer kald. Kanskje vi kan komme tilbake med bilde av Svea på snøhuletur en gang når været er bedre og bedre egnet for fotografering.
Sveas trening på lørdag gikk på å gå inn i markørgraven. Første gangen fulgte vi henne helt inn, mens de andre gangene lokket markøren henne til seg med godbiter. Den siste gangen gikk hun rett inn fra 10 meters hold. Hun er litt skeptisk til nivåforskjeller, og trinnet ned i graven er litt skummelt. Det kommer seg nok.
Etter å ha forsovet oss pittelitt kom vi nesten tidsnok til møteplassen. På med skiene og oppover i lien gikk vi. Svea virket storfornøyd over å komme ut og snø var visst bare gøy. Hun leker veldig fint med de andre hundene, er trygg, sosial og glad.
Vi var på forhånd veldig spent på hvordan pelsen ville ta til seg snøen. Når vi kom opp på barfjellet så vi at Svea hadde fått store snøballer i pelsen - spesielt på bena. Det var ingenting annet å gjøre enn å stoppe opp og plukke snøen ut av pelsen. Vi tok på Svea en Hurrta-drakt som vi håpet skulle hjelpe henne og holde henne varm.
På plassen der vi skulle trene blåste det en god del. For å holde Svea varm, gravde vi en snøhule til henne. Prinsippet er det samme som for snøhuler for mennesker - man kommer ut av vinden og kroppsvarmen lunker på luften inne i hulen. Om Svea likte å være der inne skal være usagt - men uten hulen hadde hun nok vært langt mer kald. Kanskje vi kan komme tilbake med bilde av Svea på snøhuletur en gang når været er bedre og bedre egnet for fotografering.
Sveas trening på lørdag gikk på å gå inn i markørgraven. Første gangen fulgte vi henne helt inn, mens de andre gangene lokket markøren henne til seg med godbiter. Den siste gangen gikk hun rett inn fra 10 meters hold. Hun er litt skeptisk til nivåforskjeller, og trinnet ned i graven er litt skummelt. Det kommer seg nok.
Turen ned fra fjellet gikk kjempegreit, og det var en trøtt Svea som fikk hvile ut i bilen på veien hjem. Neste søndag er det på an igjen.
Litt bilder
Grått og endel vind, men solen syns langt borte
Svea i vinden
Svea prøver den nye dressen
Lena og Svea er ute i vinden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
HER KAN DU KOMME MED DINE KOMMENTARER ELLER HILSNINGER
Vi forbeholder oss retten til å slette upassende innlegg.